Språk/Language:

Engelsk
>> Studie-/fagplan uten emnebeskrivelse

Helsepedagogikk for helsepersonell og brukere

Grad Kortere studier/kurs
Studiepoeng 30
Varighet Høst 2012 og vår 2013
Heltid/deltid Deltid
Studiested Bodø
Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen
Studieprogramansvarlig Førsteamanuensis Wenche Bjarnedotter Sørfonden
E-postadresse Wenche.sorfonden@uin.no
Telefon 75517555
Studieveileder Gisle Pettersen
Undervisningsspråk Norsk

Opptakskrav

Treårig høgskole/universitetsutdanning innen helse- og sosialfag.

Realkompetanse

Brukere tilknyttet brukerorganisasjoner kan tas opp til studiet på bakgrunn av en realkompetansevurdering.

Programevaluering

Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem.

Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting

Eksamensbestemmelser finnes i ”Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN)” samt eget ”Reglement for eksamenskandidater ved UiN”. Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.

Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser

”Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN)” og lokale reglement og retningslinjer på www.uin.no/Lover og Reglement.

Kostnader

Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.

Introduksjon av studiet

I Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m., Rundskriv 1-59/2000, og Lov om pasientrettigheter Rundskriv 1-60/2000, fremkommer det at opplæring av pasient og pårørende er en av sykehusets fire hovedoppgaver. I St.meld nr. 47 Samhandlingsreformen vurderes det å etablere lærings- og mestringssentre i kommunene for å sikre helhetlig tjenestetilbud. Å planlegge og gjennomføre ulike opplæringstilbud i samarbeid med brukerne krever kompetanse og forståelse for hvordan kunnskap kan og bør formidles til pasienter, brukere og deres nære pårørende.

Beskrivelse av studiet

Helsepedagogikk er et nett- og samlingsbasert studietilbud på 30 studiepoeng, hvor hensikten er å gi økt kompetanse i helsepedagogisk arbeid. Studiet er en valgfri modul i master i klinisk sykepleie, men kan også tas som en selvstendig videreutdanning. Studiet er egnet for helse- og sosialarbeidere i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Læringsutbytte

 Kandidaten skal:
• Kunne formidle kunnskap og informasjon til personer med kronisk
sykdom/funksjonsnedsettelse og deres pårørende
• Skal kunne gi informasjon, kunnskap og opplæring på bakgrunn av fagkunnskap og brukerkunnskap
• Skal ha kunnskaper om helsepedagogikk og helsepedagogisk arbeid
• Skal kunne planlegge, gjennomføre og evaluere undervisnings- og læringstilbud
• Skal kunne drøfte betydningen av deltakerperspektiv og brukermedvirkning
• Skal ha forståelse for at helsepedagogisk arbeid bygger på respekt og likeverdighet

Studiemodell

2012 Høst 2013 Vår
  Helsepedagogikk for helsepersonell og brukere
  Obligatoriske emner (30 studiepoeng)
 
PE330H
PE331H
 
   

Klikk på emnekode for å se emnebeskrivelse, eller trykk "Studieplan med emnebeskrivelse" (øverst på siden) for å se komplett studieplan med alle emnebeskrivelser.

Utenlandsopphold:

Ingen avtaler.

Jobbmuligheter

Studiet gir kompetanse til å arbeide med helsepedagogikk, f.eks i lærings- og mestringssentre, men også for helse- og sosialarbeidere i klinisk praksis.

Oppnådd kvalifikasjon

Etter avsluttet 30 studiepoeng har studenten en videreutdanning, men kan studere videre til masternivå.

Sist oppdatert av: Geir Fjeldavli, 28.03.2012 15:37
« Tilbake

Emner

årstrinn 1

Språk/Language:

Engelsk

Helsepedagogisk grunnlagstenking - PE330H

Studiepoeng 15
Nivå Mastergradsnivå
Varighet 1 semester
Undervisningssemester Høst 2012
Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår.
Studiested Bodø
Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen
Undervisningsspråk Norsk
Emneansvarlig Wenche Bjarnedotter Sørfonden
E-postadresse wenche.sorfonden@uin.no
Kostnader

Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur

Emneevaluering

Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem.

Innhold

Emnet består av en samling og fire moduler nettbasert undervisning. Hensikten er at studenten skal forstå betydningen av deltakerperspektiv og brukermedvirkning når målet å fremme læring, ta ansvar for egen sykdom og kunne mestre å leve med kronisk sykdom.

Læringsutbytte

Studenten skal:
• Kunne bruke IKT som verktøy
• Ha kunnskap om gruppeprosesser og pedagogisk arbeid
• Ha forståelse for hvordan organisatoriske, politiske og juridiske rammer innvirker på helsepedagogisk arbeid
• Kunne diskutere ulike tilnærminger innen pedagogisk filosofi og læringsteori
• Kunne drøfte betydningen av helsefremmende arbeid og brukermedvirkning
• Ha kunnskap om ulike tilnærminger til forskning innen helsepedagogisk arbeid

Tilbys som frittstående kurs

Emnet er åpent for kun de som er tatt opp til studiet.

Anbefalte forkunnskaper

Kjennskap til bruk av PC/IKT.

Undervisningsform

Forelesninger i klasserom og nettbasert

Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder

Praktiske øvelser
Gruppearbeid
Forelesning i klasserom
Nettbasert undervisning og gruppearbeid via Classfronter
Selvstudium

Vurdering og eksamen

Eksamen i emnet er en skriftlig oppgave som vurderes til bestått/ikke bestått. For å få anledning til å gå opp til eksamen må studenten ha levert 3 skriftlige innleveringer (arbeidskrav). Faglig ansvarlig og ressurspersoner for de ulike modulene vil i løpet av ca 1 uke etter innlevering av arbeidskravene gi skriftlig tilbakemelding på besvarelsene i fronter. Utsettelse på innlevering av arbeidskrav må avtales på forhånd med faglig ansvarlig og ressurspersoner for de ulike modulene. Emnet PE330H Helsepedagogisk grunnlagstenking må være bestått før studenten får anledning til å gå opp til eksamen i PE331H Helsepedagogisk arbeid.

Pensum og anbefalt litteratur

Pensum:

Obligatorisk pensum er på ca. 1500 sider. Pensum er sammensatt av relevant litteratur/bøker og artikkelsamlinger i kompendium. For at studentene skal få mest mulig nytte av første samling, blir del 1 – kompendium lagt ut for salg i god tid før første samling.

 

Samling 1:

Tema 1: Rammer og visjoner

Rundskriv 1-59/2000 Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Sosial- og helsedepartementet

Odin.no/Lovdata.no

Rundskriv 1-60/2000 Lov om pasientrettigheter. Sosial- og helsedepartementet

St.meld. nr.47 (2008-2009) Samhandlingsreformen, rett behandling – på rett sted – til rett tid

Odin.no/Lovdata.no

Nasjonal helseplan (2007-2010)

Odin.no

….Og bedre skal det bli! Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten. Veileder 15-1162 SHDIR.no

Brukermedvirkning – Mål, anbefalinger og tiltak i opptrappingsplanen for psykisk helse, Rapport 15-1315 SHDIR.no

 

Tema 2: Medisinsk antropologi

Magelsessen, R.(2008) Kultursensitivitet. Om å finne likheten i forskjellene. Oslo: Akribe Kap 3 s. 37-53 I kompendium

Kleinman, A.(1988) The illness narratives. Suffering, Healing & the Human Condition. USA: Basic Books, Inc. Kap 1 s.3-31 I kompendium

Sachs, L.(1992) Medisinsk Antropologi. Stockholm: Almqvist&Wiksell Kap. 5 79-109 I kompendium

 

 

Tema 3: Gruppen som redskap for læring

Chiriac, E.H. og Hempel, A. (red) (2008) Handbok för grupparbete – att skapa fungerande grupparbeten i undervisning Lund: Studentlitteratur s.9 – s.137 Bok

 

Tema 4: Pedagogisk filosofi – grunnsyn - dialogen

Løvlie, L. (1992) Pedagogisk filosofi. I Dale, E. L. (red.) Pedagogisk filosofi  Oslo: Ad Notam Gyldendal.  13 – 35

Dale, E. L. (1992) Kunnskap, rasjonalitet og didaktikk. I Dale, E. L. (red.) Pedagogisk filosofi. Oslo: Ad Notam Gyldendal. 35 – 65

Skjervheim, H. (1992) Eit grunnproblem i pedagogisk filosofi. I Dale, E. L. (red.)  Pedagogisk filosofi. Oslo: Ad Notam Gyldendal. 65 – 79

Hellesnes, J. (1992) Ein utdana mann og eit dana menneske. Framlegg til eit utvida daningsbegrep. I Dale, E. L. (red.) Pedagogisk filosofi. Oslo: Ad Notam Gyldendal. 79 – 105

NB: Disse fire artiklene er i samme bok

Skjervheim, H. (2001 2 opplag) Deltakar og tilskodar,i  Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: IDE OG TANKE, Aschehoug, 71-88. I kompendium

Gulddal,J. & Møller,M. (1999) En antologi om forståelse. Haslev: Gyldendalske Boghandel, Nordisk forlag A.S. 9- 45 I kompendium

Midtbø.T. og Hauge,S. (2010) Når menneske vert ”kalkulerbare ting” – om Skjervheim si tenking og geriatrisk helseteneste. Michael 2010; 7: 190 – 197 I kompendium

Molander, B. (1996) Kunskap i handling. Gøteborg: Daidalos Kap. 4 Dialog – samtal og handling. 83 – 105 I kompendium

 

Modul 1

Tema 5: Læringsteorier og didaktikk

Ådlandsvik, R. red. (2005) Læring gjennom livsløpet Otta: Universitetsforlaget. Kap. 1 I kompendium

Dysthe, O. red. (2001) Dialog, samspill og læring. Otta: Abstrakt forlag AS Del 1 s.33 – 90 I kompen

dium

Illeris, K.(2006) Læring. Roskilde: Roskilde Universitetsforlag kap 3 og 4 s. 35-64 I kompendium

Busch, T. (1990) Kognitiv og sosial læringsteori. I Nordhaug,O. m.fl.(1990) Læring i organisasjoner: utvikling av menneskelige ressurser. Oslo: Tano Kap 3 E-bok: Tilgang NBdigital.no

Moxnes, P.(2000) Læring og ressursutvikling i arbeidsmiljøet Oslo: Paul Moxnes 46-56, 175-191 I kompendium

Lyngsnes, M.K. og Rismark,M. (2007) Didaktisk arbeid Oslo: Gyldendal  Kap. 2, 3, 4 og 5 Bok

Van Manen, M.(1993) The tact of teaching. The meaning of pedagogical thoughtfulness. Ontario: The Althouse Press s. 93 - 211 Bok

 

Modul 2

Tema 6: Helsepsykologi og helsepedagogikk

Espnes, G.A. & Smedslund, G. (2009) Helsepsykologi  Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1, 2, 4, 6,13 og 15. Til sammen 152 s. Bok 

Naidoo, J. & Wills, J. (2000) 2 utg. Health Promotion. Foundations for practice. Toronto: Baillière Tindall kap. 4 og 5 s 71-113 I kompendium

 Prochaska, J., Diclemente, C. & Norcross, J. (1993) In search of how people change. American Psychologist 47: 1102-1114 I kompendium

Rollnick, S., Mason, P. & Butler, C. (2001) Health, Behavior, Change A guide for practitioners. Toronto: Churchill Livingstone kap. 2 s. 17-42 I kompendium

Christensen, S.L. & Huus Jensen, B. (2003) Pedagogikk og pasientutdanning Oslo: Akribe kap.10 131-142 I kompendium

Ravnestad, M. (2003) Sjukepleiaren sin pedagogiske funksjon. Sykepleien nr 7  I kompendium

Olsen, E.S. (2005) Alle kan – hvis vi vil Dialog nr 2 s 35-45 I kompendium

Havik, O.E. (1992) Hvordan kan vi påvirke pasientens sykdomsforståelse.  Omsorg nr. 1: 6-9 I kompendium

Ohnstad, A. (1998) Den gode samtalen. Oslo: Det Norske Samlaget. E-bok: Tilgang NBdigital.no

 

Modul 3

Tema 7: Brukermedvirkning og empowerment

Tyreman, S. (2005) An expert in what?: The need to clarify meaning and expectations in “The Expert Patient” Medicine, Health Care and Philosophy 8: 153-157 I kompendium

Andreassen, A.T.(2005) Brukermedvirkning i helsetjenesten. Arbeid i brukerutvalg og andre

 medvirkningsprosesser. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1, 2, 7, 8, 11 og 14 Bok

 Stang, I. (2003) En innføring i begrepet og empowerment tenkingens relevans for ansatte i

 velferdsstaten. I Hauge, A.H. og Mittelmark, B.M. red.(2003) Helsefremmende arbeid i en

 brytningstid. Fra monolog til dialog. Bergen: Fagbokforlaget   I kompendium

Branstad, A.(2003) Fra monolog til dialog – fra en maktform til en annen? I Hauge, A.H. og

Mittelmark, B.M. red.(2003) Helsefremmende arbeid i en brytningstid. Fra monolog til

 dialog. Bergen: Fagbokforlaget  I kompendium

Finstad, H.H. (2010) Brukerkompetanse – samdsoner for utvikling av erfaringsbasert kunnskap innen psykisk helsearbeid og rusomsorg. Tidsskrift for psykisk helsearbeid 7(1) 36-45 I kompendium

Freire, P (1972) De undertryktes Pædagogikk. København: Christian Ejlers` Forlag  kap 1 s 15-44 I kompendium

 

Modul 4

Tema 8: Mestring som mulighet, opplevelse av sammenheng(OAS) og aktuell forskning relatert til tema

Antonovsky, A. (2000) Helbredets mysterium. At tåle stress og forblive rask København: Hans Reitzels Forlag. Kap. 2,3, 4,5 og 6 (50s.) Bok

Heggen, K. (2007) Rammer for meistring. I Ekeland, T-J. & Heggen, K. (red) Meistring eller myndiggjering. Reform eller retorikk. Oslo: Gyldendal Akademisk kap.4 s. 64-

83 I kompendium

Langeland, E., Wahl, K.A., Kristoffersen, K. og Hanestad, R.B. (2007) Promoting coping:

Salutogensis among people with mental health problems. Issues in Mental health Nursing. 28: 275-295 I kompendium

Langeland, E., Riise, T., Hanestad, B.R., Nortvedt, M.W., Kristoffersen, K. & Wahl, A.K.  (2006) The effect of salutogenic treatment principles on coping with mental health problems – a randomised controlled trial. Patient Education and Counseling 62(2) 212- 219 Epub 2005 19 oktober I kompendium

Delgado, C.(2007) Sense of Coherence, Spirituality, Stress and Quality of Life in Chronic illness.  Journal of nursing scholarship 29(3): 229-234 I kompendium

Overlappende emner

-

Språk/Language:

Engelsk

Helsepedagogisk arbeid - PE331H

Studiepoeng 15
Nivå Mastergradsnivå
Varighet 1 semester
Undervisningssemester Vår 2013
Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår.
Studiested Bodø
Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen
Undervisningsspråk Norsk
Emneansvarlig Wenche Bjarnedotter Sørfonden
E-postadresse wenche.sorfonden@uin.no
Kostnader

Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur

Emneevaluering

Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem.

Innhold

Emnet består av to samlinger og to moduler nettbasert undervisning. Emnet retter oppmerksomheten mot mangfoldet i den norske befolkning, særlig i forhold til differensierte familier og at oppfatning av sykdom, helse og det gode liv er ulik i ulike kulturer.

Læringsutbytte

Studenten skal:
• Ha kunnskap om helsepedagogisk arbeid i forhold til mennesker med minoritetsbakgrunn
• Ha forståelse for hvordan det er å leve med kronisk sykdom
• Kunne drøfte kronisk sykdom i et familieperspektiv
• Kunne anvende veiledningsteori
• Kunne finne, vurdere og henvise til forskning og fagstoff, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling

Tilbys som frittstående kurs

Emnet er åpent for kun de som er tatt opp til studiet.

Forkunnskapskrav

PE330H eller PE117H.

Undervisningsform

Forelesninger i klasserom og på nett.

Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder

Praktiske øvelser
Gruppearbeid
Forelesning i klasserom
Nettbasert undervisning og gruppearbeid via Classfronter
Selvstudium

Vurdering og eksamen

Det blir adgang til å avlegge eksamen som tilfredsstiller krav i henhold til Forskrift om eksamen ved Universitetet i Nordland.  Søkere uten generell studiekompetanse har eksamensadgang etter vurdering av realkompetanse. De som ikke ønsker å avlegge eksamen får tildelt kursbevis.

Eksamensform er skriftlig oppgave.
Innlevering av eksamen i uke 19, 06.05.13 innen kl.14.00
Eksamen innleveres i Classfronter (påføres kandidatnummer, kurskode)

Retningslinjer for skriftlig oppgave i helsepedagogikk
Generelt om eksamen:
Eksamen er en skriftlig oppgave. Det er ikke obligatorisk veiledning, men studentene kan bruke alle tilgjengelige hjelpemidler, søke veiledning fra faglig ansvarlig ved enhet for sykepleie og helse, samt i eget nettverk.

1.     Eksamensoppgavens innhold og form
Eksamenskandidaten bør ta utgangspunkt i egen praksis/eget arbeidssted.
Tema for den skriftlige oppgaven kan være relatert til undervisning, veiledning, mestring, empowerment, brukermedvirkning, og/eller et lærings- og mestringskurs som enten er rettet mot pasienter og brukere, pårørende eller for helsepersonell.

I oppgaven skal kandidaten reflektere over metodiske og pedagogiske overveielser, samt drøfte hvordan læring og erfaringsbasert kunnskap er sentralt i et lærings- og mestringsforløp. Kandidaten skal anvende relevant teori med kildehenvisninger og drøfte på en selvstendig måte i oppgaven. Se retningslinjer for oppgaver og hjemmeeksamen ved Universitetet i Nordland.

Eksamenskandidaten skal søke i databaser, dokumentere og inkludere i oppgaven 2 forskningsbaserte artikler.

Selvvalgt pensum i tilknytning til oppgaven er 400 s.

2.     Varighet og omfang
Eksamensperioden varer i 3 uker. Oppgavens lengde er inntil 18 – 20 sider. Skriftstørrelse 12 pkt. og linjeavstand 1,5. I tillegg kommer forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og andre vedlegg. Se veiledende retningslinjer for oppgaver og hjemmeeksamen ved Universitetet i Nordland.

3.     Karakter
Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Den som får oppgaven/eksamen vurdert til F (ikke bestått) får skriftlig melding om resultatet. Ved andre forhold som regulerer eksamen og gjennomføring av eksamen henvises til forskrift om eksamen ved Universitetet i Nordland.

Pensum og anbefalt litteratur

Obligatorisk pensum er på ca. 1500 sider. Av disse er 400 sider selvvalgt pensum. Studentene skal i tilknytning til eksamen dokumentere 2 forskningsbaserte artikler. Pensum er sammensatt av relevant litteratur/bøker og artikkelsamlinger i kompendium.

 

Samling 2:

Tema 9: Minoritetsbakgrunn, helse og pasientopplæring, samhandling med den samiske pasient

Bøhn, H. og Dypedahl, M (2009) Veien til interkulturell kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget Bok

Hjelde, K. H. og Fangen, K (2006) Oppfølging, respekt og empowerment. Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning: 7(2) 79-99 I kompendium

Kale, E. & Syed, H.R. (2010) Language barriers and the use of interpreters in the public health services. A questionare-based survey. Patient Education and Counseling 81(2) 187-191 I kompendium

Abebe, D.S.(2010) Public Health Challenges of Immigrants in Norway: A research review. NAKMI report 2   www.NAMKI.no – publikasjoner (last ned)

Spilker, R.S., Indseth, T. og Aambø, A.(2009) Tilstandsrapport: Minoritetshelsefeltet i Norge, Mighealthnet, Norge. www NAMKI.no - publikasjoner  (last ned)

Ayub, S. og Hopen,L.(2008) Minoritetsbakgrunn og pasientopplæring. Erfaringer – Samarbeid- Muligheter – Eksempler Nasjonalt kompetansesenter for mestring www.mestring.no (last ned)

 

Nergård, J-I. (2006) Den levende erfaring. En studie i samisk kunnskapstradisjon. Oslo: Cappelen Akademisk forlag Bok

Alteren, I. & Minde, G-T.(1998) Samisk folkemedisin i dagens Norge. Rapport fra seminar i regi av Institutt for sosiologi og Senter for samiske studier. Skriftserie – nr 9

Hanem, T. (1999) Kartlegging av nokre folkelege førestellingar om sjukdom, død og ulukke i et samisk område. Drøfting av kliniske implikasjoner i møte med vestleg psykologi. DIEDUT 4/99 Sàmi Instituhtta/ Nordisk Samisk Institutt

Nymo, R.(2004) Kroppen som bærer av kultur og livsanskuelse. I Tronvoll, IM, Moe, A. & Henriksen, JE (red) (2004) Hjelp i kontekst. Praksis, refleksjon og forskning. Otta: Idut  s. 142-163 I kompendium

 

Anderson, T. & Davis, C.( 2011) Evidence-Based Practice with Families of Chronically ill Children: A critical Literature Review. Journal of Evidence-Based Social Work. 8: 416-425 I kompendium

Hellesø, N.S. & Brataas, H.V. (2011) Pasientundervisning er kunnskapsbasert praksis. I Brataas, H. (red) Sykepleiepedagogisk praksis. Pasientsentrert sykepleie på ulike arenaer. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 13 s. 214-223 I kompendium

Fretheim, A. Hvordan oppnå endring? Implementering av kunnskapsbasert praksis (online febr 2012) Tilgjengelig på www.kunnskapssenteret.no (last ned)

Andvik, PO & Jamtvedt, G. Hvordan kan jeg vite om min praksis er kunnskapsbasert? (online febr 2012) Tilgjengelig på www.kunnskapssenteret.no (last ned)

Sosial- og Helsedirektoratet (2005) ……..Og bedre skal det bli! Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten. Tilgjengelig på www.shdir.no (last ned)

Prescott, P. & Børtveit, T. (2002) Helse og atferdsendring Oslo: Gyldendal Akademisk Kap. 5 og 6, s. 48-87 I kompendium

 

 

Modul 5

Tema 10: Å leve med kronisk sykdom, familieperspektiv, kjønnsperspektiv, samliv og seksualitet

Corbin, J.M. & Strauss, A. (1992) A Nursing Model for Chronic Illness Management Based Upon the Trajectory Framework. I Woog, P. (1992) The chronic illness trajectory framework. The Corbin and Strauss Nursing Model.New York: Springer Publishing Company, Inc s 3-28I kompendium

Corbin, J.M. (1998) The Corbin and Strauss Chronic Illness Trajectory Model: An Update. Scolarly Inquiry for Nursing Practice 12(1): 33-41 8 s I kompendium

Corbin, M.J. (2003) The Body in Health and Illness. Qualitative Health Research 13(2): 266-267 I kompendium

Hofman, B. (2010) The concept of disease – vague, complex, or just indefinable? Medicine, health Care and Philosophy13(1) 3-11

Sørfonden, B.W. (2007) Det blir i familien. I Gjengedal, E. og Hanestad, R.B. (2007) Å leve med kronisk sykdom – en varig kursendring.Oslo: Cappelen Akademisk forlag. Kap. 7 s. 244-261

Nilsen, A. & Skarsbø, AM (2009) Familie, jobb og karriere – noen dilemmaer for likestilling. I Christensen, K. & Syltevik, LJ (red) Kvinners arbeid. UNIPUB s. 141-159 I kompendium

Dahle, R. (2009) Anerkjennelse, profesjonalisering og kjønn. I Christensen, K. & Syltevik, LJ (red) Kvinners arbeid. UNIPUB s. 179-196 I kompendium

Aarseth, H. (2011) Moderne familieliv. Den likestilte familiens motivasjonsformer. Latvia: Cappelen Damm AS

Aamodt, L.G. (2005) Familien mellom mange hjelpere. Refleksjoner i sosialt arbeid.  Kap 6 og kap 7 s. 75-105 I kompendium

Espnes, G.A. & Smedslund, G. (2009) Helsepsykologi  Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 7 s 169-189 Bok

Graugaard,C., Møhl, B. & Hertoft, P. red (2006) Krop, sygdom & seksualitet  s. 9 – 73 I kompendium

Brunvatne, R. (2006) Flyktinger og asylsøkere i helsetjenesten. Kap. 12 s. 202-219 I kompendium

Kumar, B. N. & Viken, B. (2010) Folkehelse i et migrasjonsperspektiv. Kap 10 s. 207 - 235 I kompendium

              

 

Modul 6

Tema 11: Pasient og pårørende veiledning

Blåka, G. & Filstad, C.(2007) Læring i helseorganisasjoner.Oslo: J.W. Cappelens Forlag AS kap. 4 61-76 I kompendium

Fagerland, T.(2005) Å å tenke skriftlig over fortellinger i praksis. Nordisk Tidsskrift for helseforskning 1 (1): 3-13 I kompendium

Fejes, A. (2008) Governing nursing through reflection: a discourse analysis of reflective practices. Journal of Advanced Nursing 62(3): 243 – 250 I kompendium

Martinsen, K. (2005) Samtalen, skjønnet og evidensen.Oslo: Akribe s. 21-49 I kompendium

Olsen, H.R.& Finstad, H.H. (2003) Snakk om erfaring – en undersøkelse av å samtale om praktisk kunnskap HBO-rapport 4/2003

Teslo, A-L (2006) Mangfold i faglig veiledning for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Universitetsforlaget Bok

 

Samling 3:

Tema 10 og 11: Oppfølging av modul 5 og 6

 

 

Anbefalt pensum:

Askheim, O.P (1998) Omsorgspolitiske endringer – profesjonelle utfordringer. Oslo: Ad Notam Gyldendal

Antonovsky, A. (2000) Helbredets mysterium. At tåle stress og forblive rask København: Hans Reitzels Forlag. Kap. 1,4,5 og 7

Bergh, S. & Frostad Fasting, AA. (2001) Følelser er fakta. Oslo: Funksjonshemmedes Studieforbund

Eide, B.S. m. fl. (2003) Fordi vi er mennesker Bergen: Fagbokforlaget

Eide,H.A. & Kvam,H.M. (1999) Brukerundersøkelse i rehabiliteringstjenesten i Nordland. Oslo: SINTEF Unimed, NIS Helsetjenesteforskning

Engelsrud, G. og heggen, K. (2007) Humanistisk sykdomslære: tanker om diagnoser og sykdom, helse og velvære. Oslo: Universitetsforlaget

Floer, K.E. (2003) Sykdom som sosial konstruksjon. Sykepleien nr. 1 s. 40 - 42

Gulbrandsen, A. (1994) Paradigmeskifte i lærerutdanningen? Norsk pedagogisk tidsskrift 2: 66-78

Engelsrud, G. og Heggen, K. (2007) Humanistisk sykdomslære Oslo: Universitetsforlaget

Ingebrigtsen, S. & Jakobsen, D.O. (2004) Økonomi, natur og kultur Trondheim: Abstrakt forlag

Juul, J. (2003) Familier med kronisk syke barn Oslo: Pedagogisk Forum

Knowles, S.M., Holton, F. E. & Swanson, A.R.(2005)  The Adult learner. Oxford: ELSEVIER

Knøsen, E. & Krokan, A. (2003) Den tause diskrimineringen. Nytt fokus på funksjonshemming Oslo: Kommuneforlaget AS

Langslet, J.G. (1999) LØFT Løsningsfokusert tilnærming til organisasjonsutvikling, ledelsesutvikling og konfliktløsning. Oslo: Ad Notam Gyldendal

Loeng, S.(2004) Andragogikk: en historisk og faglig gjennomgang.  Stjørdal: Læringsforlaget

Norges Diabetesforbund: Fra lydighet til selvstendighet Veileder for læring og mestring av diabetes

NOU 1986: 23 Livslang Læring. Statens Forvaltningstjeneste

NOU 1998:18 Det er bruk for alle. Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene. Statens Forvaltningstjeneste

Normann, T. m.fl. (2003) Om rehabilitering. Mot en helhetlig og felles forståelse Oslo: Kommuneforlaget AS

Olsen, B.C.R. (2001) Å være i samme båt. Likemannsarbeid i funksjonshemmedes organisasjoner Oslo: Statens forvaltningstjeneste

Illeris, K. (2006) Læring Fredriksberg C: Roskilde Universitetsforlag.

Imsen, G.(2005) Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi Oslo: Tanum - Norli

St.meld. nr. 26 (1999-2000) Om verdiar for den norske helsetenesta. Oslo: Det kongelige sosial- og helsedepartementet.

kongelige sosial- og helsedepartementet

Nordland, E. (1997) Gruppen som redskap for læring Oslo: Ad Notam Gyldendal 76 – 174

Rappana Olsen, B.C (1998) Støtte blant sine egne….Likemannsarbeidet i funksjonshemmede organisasjoner. HiO – rapport 1998 nr. 1

Sørfonden, W & Finstad, H.H. (2000) Forskerliv og hverdagsliv i samme rom – et tilbakeblikk på erfaringer med metoden fokusgruppe. Vård I Norden 57(20) nr 3 39-42

Strøm, A. (2000) Forum til fortrolighet og mestring. Vård I Norden 57(20) nr 310-14

Tindstad, I.A. (1996) Utstråling og stemmens makt. Fremføringsteknikk og formidlingskunst.

Oslo: Cappelen Akademisk Forlag

Vifladt, E. & Hopen, L. (2002) Helsepedagogikk – et virkemiddel for læring og mestring Oslo: Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom

Wahl, A.K. & Hanestad, B.R. (2002) Psykososial intervenering og kronisk sykdom. Sykepleien nr. 21 b. S.3842 St.meld. nr. 21 (1998-1999) Ansvar og meistring. Mot ein heilskapeleg rehabiliteringspolitikk. Oslo: Det

Vatne, S. (1998) Pasienten først?  Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1, 3 og 4.

Woog, P. (1992) The chronic illness trajectory framework. New York: Springer Publishing Company.

Overlappende emner

-